Det er ikke meningen og skryte, men jeg var nok ute med "tigersvansen" igjen. Det var på et ikke betalt oppdrag for Østfold fylkeskommune at jeg fant denne spennen. Men jeg må innrømme at jeg ikke viste hva jeg hadde funnet, før jeg ble gjort oppmerksom på at det stod om den i avisene. Denne spennen går under navnet La Tene Fibula, etter funnsted i Sveits,og den dateres til ca.100 f-Kr. Fant 2_200 gammel spenne i Mysen
Denne "sjarmøren" har vært undersøkt på Oldsaksamlingen, (han kom til sine egne, men der ville de ikke vite av han) der har de ingen parallell, slik at de ikke kunne si hvor gammel den er. Den er støpt i bronse, og er funnet i Sarpsborg.
Det ble det funnet en laftet brønn nedgravd i leire, og derfor var meget godt bevart. De laftede tømmerstokkene var helt friske i kuttene .Og når man tenker seg at slik har den ligget siden vikingene gravde den. Men dessverre fikk man aldri tid til å undersøke bunnen av brønnen. Nå ligger den under den nye golfbanen på Evje i Rygge
Dette er noen av de gjenstander som vi finner mest av. Da regner vi ikke med alle flaskekapslene Det er helst gamle mynter man ser etter. Mynter har det blitt mange av, og jeg kommer til og vise en del av dem senere.
Dette eren sprette. Den har 5 dyrehoder, og er trolig et drakttilbehør. Den er ikke datert. Men typen blev brukt fra middelalder og frem til nyere tid. Vi gjorde mange fine funn på området.
Denne stangvekten av bronse var også en av de gjenstandene jeg fant på Evje. Slike vekter ble brukt i vikingtiden. Den er til og legge i sammen, og ikke større en at den kan puttes i lommen. Den har 2 armer, med hull i endene til og henge skålene i. Vekten kan kanskje sees i sammenheng med vektloddet
Her har vi noe meget interessant. Det er ikke benene til Nybruget jeg sikter til, men de 2 mørke ringene som vi ser i sjakten. Det er helt tydelig at fylkeskommunen, her med sine forundersøkelser har funnet noe som Oldsaksamlingen må se nærmere på. Vi tror det er fotkjeder som markerer 2 graver. Dette var registreringer gjort på høsten i fjor, på den nye E6 mot Sarpsborg
Det tyske rikets Militære/Waffen SS panserslag medalje fra krigen 1940-1945. De første medaljer ble laget i bronse, mens denne medalje er i sink, og det betyr at den er fra 1943-44 eller 45. Den ble gitt soldatene som hadde deltatt i et tankslag. Hvilken avdeling som var på Soli den tiden vet jeg ikke. Men medaljen ble reddet i fra og bli borte da Vegvesenet utvidet E-6 gjennom Soli i Sarpsborg til 3 felt i 1998. Medaljen er funnet av Erik R Johansen
(Link på bilder) Solkors i bly. Mulig vikingtid.
En metallsøker/s strevsomme dag. Det kan du lese om hvis du klikker på de under
Dette er en skikkelig stor fotgrøft. Diameter ca. 10 m. Utgravingen skjedde i forbindelse med forlengelsen av RV118 i Sarpsborg. Se hvor fint strukturene er avdekket. Bildet nederst viser en liten haug med brente ben, alt som er tilbake av jernaldermannen som har ligget her. Det ble gjort mange funn med metallsøkere på området av 4 mann fra metallsøkerforeningen
  Her trenger jeg hjelp. Er det noen som har en mening om hva dette er? Gjenstanden er støpt i bronse, og er litt større en miniatyrbildet viser. Jeg trodde det kunne være reimfordeler. Men at det er en veldig gammel ting, er jeg sikker på. Den er funnet i et område hvor det tidligere er funnet graver. På Oldsaksamlingen kunne ingen si hva det er. Jeg tar i glede i mot mail.  Denne spennen er funnet av Ronny Lademo, Norges Metallsøkerforening. Det er ingen tvil om at gjenstander som ligger i pløyelag langsomt smuldrer hen. Gjenstander som får ligge i ro kan nok vare i mange år, men denne spennen har fått mye juling av både steinplokker og andre hurtigånde redskaper og ikke minst kjemikalier. Så for og redde Norges historie, må det være riktig og ta vare på det som ennå finnes. To bronsespenners hemlighet
 Her har vi en moderne nøkkel støpt i bronse. Den lille gjenstanden er et vektlodd av kule typen laget av bly. Men her har de laget mer arbeide i å forme loddet. Disse gjenstandene er også funnet på Evje, Rygge. (Levert til Oldsaksamlingen). Er dette en amulett for beskyttelse? Den er laget i Østerrike. Jeg fant den på en sti, langt inne i skogen. Jeg tror den stammer fra krigen. Det var jo mange soldater fra Østerrike her. Men er det noen som kjenner til den, så bare kom med en kommentar.
  Østfold historie er nå kommet ut med første bind. Og Norges Metallsøkerforening har fått hederlig omtale av Stylegard, og det takker vi for. Det er 4 bind til, og jeg håper at vi kan bistå med noe stoff til de neste bind.  
Dette handler om den aller første jobben som Norges Metallsøkerforening jorde for Oldsaksamlingen. Det var ikke mindre enn en pangstart, med full klaff for gutta: Se bare hva Aftenposten skriver
 Dette er et fingerbøl fra 1500 tallet. Utrolig godt bevart kobberlegering. Legg merke til nålgropene. De er ikke symmetrisk laget. Den er funnet i Råde av Arild Bråten på et område som nå er under oppbygging. Den er overlatt tiloldsaksamlingen.
  Dette er en figur som jeg fant noe tidligere i sommer .Det er vanskelig og se på bildene hva slags klær denne mannen har på seg. Men jeg skal prøve å beskrive kledningen. Det var nok klær som var brukt på 16 hundre tallet. (Engelsk mote) Noe som ligner dagens strømpebukser, over den var det en ballongsorts med banan splitter. På brystet, var det et tydelig trekantet våpenskjold. Slik som riddrene hadde Denne morsomme figuren er funnet i Rygge.   Ja slike 17de mai medaljer finner vi flere av på jordene. De ser ut til å ha vært svært populære før i tiden. Denne var jo i veldig god stand, etter å ha ligget så lenge på et jorde som stadig er i bruk. Opplysninger om alder fikk jeg på metallsøkerforumet vårt: hei Aage------
medaljen du har funnet er utført i 1909 av L.Chr.Lauer i Nurnberg i Tyskland
--medaljen er utgitt i følgende metallvarianter;
----forgylt bronce
----bronce
----aluminium
opplysningene er hentet fra" boksøketipsboken" Norges grunnlovsdag i metall
av Jack Antonsen.
  Dette er en medalje som jeg fant på en arkelogisk utgraving som jeg i begynnelsen forbant med turn, og at den muligens kunne være mistet i okkupasjonstiden. Siden la jeg bildene ut på vårt metallsøkerforum, hvor jeg fikk dette svaret: Personen på medaljen heter Friedrich Ludwig Jhan. Født 1778 døde 1852.Han ble kalt father of gymnastich. Medaljen er fra grunbergs mannlige turn forening. (Grunberg ligger i Hessen tyskland) <><><><><><><><><><><><><><><>>
<><><><><><><><><><><><><><><>  Dette er også vektlodd (bøttelodd) De var i bruk i slutten av 1800 tallet. Lokket på det første bildet, fant jeg i Såner, som ligger i Vestby. Jeg undret veldig på hva dette kunne være. Men jeg har de beste forbindelser med andre Metallsøkere. Det Danske Metallsøkerforumet løste denne "nøtten" med det samme med å sende denne linken til meg
Her har vi en spenne fra tiden da pilegrimene var på vandring. Jeg fikk tilbake en beskrivelse fra UKM
> Her er bilder av 3 gjenstander som er funnet i Rygge. Det øverste bildet er bryne, og det nedre er 2 ben av en potte laget av leire. Og her følger en beskrivelse fra UKM.
Og her er hva de mener.
 Norsk 4 skilling i sølv. Frederik 6. 1809. Konge av Norge 13 mars 1808 til14 januar 1814 Denne mynttypen er sjelden av brukbar kvalitet som de jeg viser her, de fleste vi finner i jorden er dårligere en dette.
 Norsk 2 øre Oscar 2. 1887 Oscar 2 er den mest vanlige mynten man finner.
 Dansk 2 skilling sølv. 1663.
Dansk 1 skilling 1771 Christian 7. Konge av Danmark 14 januar 1766 til 13 mars 1808.Denne mynten har et tvilsomt rykte. For det første blev den preget med samme årstall i flere år. Og for det andre blev den preget så mange store opplag at enkelte hadde stavefeil. Men myntene som har feil, er jo meget skjeldne.
 Svensk 5 øre 1875 Oscar 2.
 Norsk 2 skilling 1870 (sølv dårlig kvalitet) Carl 15
Dansk 5 øre Christian 9. 1875
 Dansk 2 skilling sølv. 1663.
Norsk 1/2 skilling Carl 15. 1867.Konge av Norge 8.juli 1859 til 18. september 1872
Svensk 25 øre 1899 Oscar 2 Konge av Sverige 18 september 1872 til desember 1907.
Norsk 3 skilling 1868. sølv. Carl 15. Konge av Norge 8 juli 1859 til september 1872.
Svensk 1/2 skilling 1809 Gustav Adolf 4 |
|
Svensk 2 kroner 1878 sølv Oscar2.
Norsk 2 skilling 1694 sølv. Christian 5 Konge av Norge 1670 til 1699.
 Svensk 5 øre 1875 Oscar 2.
 Norsk 1 skilling 1814 Carl Johan 14 Konge av Norge 15 februar 1818 til 8 mars 1844.
 Engelsk sølvmynt 1896.
 Norsk 4 skilling 1825 sølv Carl Johan 14.
 Norsk 12 skilling 1853 sølv Oscar 1 Konge av Norge 8 mars 1844 til 8 juli 1859.
 Svensk 10 øre 1894 sølv Oscar 2.
 Svensk 25 øre 1876 sølv Oscar 2 Denne mynten har blankettfeil på kronesiden, av den grunn er meget sjelden.

Hei.
Jeg har vært i kontakt med Fylkeskonservatoren ang signetstempelet fra Våler. Arkeologene der skal studere det nærmere. Funn fra før reformasjonen hører staten til etter loven. Etter teksten er det vel ingen tvil om at dette er stempelet til sogneprest Ulf Olavson i Våler ("si.ulfensis" - altså ulf sitt). Han var prest her mellom 1370 og 1385. Det er mulig at han var lengre, men det er i denne tiden vi finner brev fra ham. I 1370 overtok han på odel setegården Tuvn (Tomb) i Råde, men alt tyder på at han fortsatt var mest i Våler. Han eide også flere gårder i Våler. Han var trolig både rik og mektig. Mye tyder på at han er begravet under koret i Våler kirke. Mvh Ivar J. Hauge
Ivar J Hauge er forfatter av boken Våler Kirke 800 år. Jeg kontaktet han. Svaret er det som står over. Omtalt i Moss Avis Hei.
Jeg har vært i kontakt med
Dette er noen av bly kulene jeg har funnet. Denne samlingen viser kuler for håndvåpen og til en liten feltkanon. Man kan se på støpingen hvilke som er eldst. De som er av nyere dato er støpt i en tang. Jeg har gitt bort mange blykuler til skoler, men også til private. Tenk dere og få en slik i bakhodet, det må gjøre fryktelig vondt. Mer om kulene De aller første kanoner, børser,krutt og kuler.
Her er det mer moderne ammunisjon. De meste er fra siste krig, og en del av den var ikke brukt. Den fant jeg i Stavanger, på oppdrag fra AMS. Det var på et jorde hvor det har stått noen brakker fra okkupasjonstiden. Jeg tror at patronene kan avfyres den dag i dag. Dette fikk jeg bevis på. Jeg tok med innholdet i en mauserpatron, som var tæret helt i stykker, og la innholdet på kokeplaten, det var full kraft der.
Dette er flere typer av spenner, til både dyr og mennesker. Spennene på bildet er fra 1600-1800. Vi finner vanligvis mange av dem, som er laget av messing eller bronse. Man kan finne ut hvor gamle de er med og sammenligne bilder fra bøker og blader som omhandler funn. Men de går helst på engelsk lektyre.
Buckls in picture from 1600-1800
Dette er en spenne fra år 1500. Men det som er litt spesielt med den er at den har nålen i senter som er av jern, og det kommer av at den har ligget i ro på samme sted i skogen. I dyrket mark ville den ikke bevart nålen, men blitt som de spennene over. Gjenstanden ved siden av ser ut som de vektloddene vi bruker i dag. På loddet er det stemplet, 1 Lod
Her kunne jeg trenge hjelp. Jeg har funnet 3 ringer av denne type. Og jeg vet at andre i vår forening har funnet lignende. Inne i disse 2 står det: Ekta Gikt J.W.S. Den andre:C.O.H. Det jeg tror er at de ble brukt mot gikt. Men er det noen som vet noe om dette, så send gjerne en mail. Ja nå har jeg fått hjelp fra sørlandet:Gigtringene var svært populære som "magiske"remedier mot gikt i slutten av 1800 tallet og senere.http://www.norskfolke.museum.no Gjør et søk i samlingen.
Jeg kan se for meg, at lensmannen i Hølen blev tilkalt for og ta en fyllefant. Men fanten ville ikke være med, så han jorde kraftig motstand, og slik mistet gammellensmann skiltet sitt. Det kan jo være slik det har foregått, i hine hårde tider.
Dette er også en gjenstand jeg skulle ha hjelp til og finne ut av. Denne "medaljen"er 2 år eldre en meg. Men det er kanskje noen som vet noe om den. Da ville det være fint om du kunne sende meg en mail, eller en kommentar i min gjestebok Ja det er jo ikke sikkert at den er like gammel som årstallet på den, men kanskje klubben.Eller foreningen Her fikk jeg mer hjelp fra Sørlandet. Bronsemedaljen er fra Aust-Agder/Grimstad. IMÅS idrettslag ble stiftet i 1932 , Og feiret 70- årsjubileum i fjor. De er blant landets beste klubber i bordtennis, og driver ellers med håndball, fotball og orientering.
Det er nok lenge siden at ølet under denne korken blev drukket opp. Kanskje har det noe med at lensmannen mistet skiltet. Bildet er sent inn av: Arild Braathen
Munnladnigskule innkapslet i furustokk. Funnet i Solørtraktenes dype skoger. Antakelig avfyrt av en bjørnejeger, eller i krigen mot svenskene i begynnelsen av 1800 tallet. Bilde og tekst: Arild Braathen
Dette er en halv blybarre av ukjent alder. Den er ikke lik den som jeg har vist på den første siden, men de var nok laget i litt forskjellig . Den er tydelig hogd over, så det kan godt hende det er støpt noen spinnehjul av den delen som mangler. Barren er funnet på Jeløy. Levert til Oldsaksamlingen)
 Denne kulen er en av 2 kuler som har sittet på vær sin ende av åpningen på halsringen. Alderen på denne er anslått til å være fra ca. 100 før krf. den er funnet for 8 år siden på Evje golfbane i Rygge. Her er et lignende halsbånd: Besskrivelse
Dette må være nummeret før den moderne dorgesteinen. Jeg har ingen formening om hvor gammel den kan være. Men hvis det er noen som vet noe om denne typen, så gi meg en melding på E post. Den er støpt i bly, men mangler den lange metalltråden bak. I stedet har den en liten "knott" til og feste snøret på
 De 2 gjenstandene på bildet ble funnet i forbindelse med et oppdrag for Østfold fylkeskommune i 2002. Funnstedet er Solberg i (Skjeberg) Sarpsborg kommune.
Den minste gjenstanden er et spinnehjul av bly og det ble sannsynligvis brukt i vikingtid/middelalder (for 1200 - 500 år siden). I de senere årene er det funnet XXXXX spinnehjul av bly med metalldetektor.
Den andre gjenstanden er en raritet av bronse. Foreløpig er det ingen som med sikkerhet kan si hva det er eller hvor gammel gjenstanden er. Gjenstanden "minner" om en minispydspiss fra bronsealderen, men det er ingen spydspiss for i
den enden spissen skulle være er det boret et hull. Vi vil komme tilbake til saken når den er blitt undersøkt av eksperter.
Dette Er en ringspenne. Den er smidd i jern. Og den er fra jernalder. Men at den er så godt bevart, er for det at den er funnet et sted hvor jorden ikke har vært vendt. Jeg tror at hvis den hadde vært funnet på et jorde under stadig bruk, så ville det ikke vært noe mer igjen av denne fine spennen. Spennen er funnet i Rygge, og er levert til Oldsaksamlingen
Klokketrekkere har jeg funnet noen av.De er laget i mange varianter. Denne har sikkert tilhørt et lommeur. Lommeur har jeg funnet flere av, og alle har vært brannskadet. Jeg lurte litt på det. "Raymond" Men den naturlige forklaringen er jo at de hvert år brente de halmen, og det var ikke bra for klokkene.
En ringnål laget i bronse fra vikingtid. De ble også laget av gull og sølv. Alt etter mannens eller kvinnens stand. Ja det er noen år siden mannen hennes var i gullsmedforeningen borte i Moss, og kjøpte denne til henne. Den er levert til Oldsaksamlingen Kommentar fra UIO.
Her fikk jeg hjelp av F-A Stylegard (arkeolog) som kjenner til disse fiskesøkkene. Dette er laget av bly, men de første var laget av kleberstein. og den samme formen har de hatt fra vikingtid, men over en lang tid, for enda finnes de i rorbuer på Sørlandet forteller han. Og videre sier han at de 2 hullene blev snøret festet til. Men de har også et hull horisontalt mot senter hvor det satt en trepinne. Hvorfor vet jeg ikke, kanskje det var en styrepinne. De er funnet i Rygge, samtlige levert til Oldsaksamlingen
Ludvig den fromme Tysksromersk keiser 814-840. Ja det er noen år siden. (Vikingtiden). Det var sikkert datiden reisevaluta. Bare flaks at en sånn mynt er funnet i Rygge. Det er vist bare 5 slike som er funnet i hele landet. Det første bildet viser funnet, de andre viser hvordan den egentlig så ut. Etter det lille hullet den har, har den nok hengt om halsen til noen. Beskrivelse av mynten.
Ja her er det samme symbolet som vist på bildet over. Det er et Camposteskjell, (kamskjell) Et pilegrimsmerke som ble brukt i middelalder. Spennen er ca.7 cm. Den har hvert utsatt for mishandling, men ellers var den i god stand. Den er funnet i Rygge, og er levert til Oldsaksamlingen.
Mynten er fra Frisland (Nederland) 1612. Hersker på den tid var Prins Moritz av Oranien. Vant over spanierne i 1594. Portrettet er antagelig av en Flamsk frihetskjemper, eller kanskje av Moritz? Foreløpig konklusjon "for egen regning" Mynten er funnet på Jeløy, og levert til Oldsaksamlingen
   Det første bildet er trolig et spinnehjul i blylegering. Den er unik,dvs ingenting og sammenligne med. Det andre bildet viser det som er restene av bronse som har ligget i bunnen av en smeltedigel. Det siste viser et kvart vektlodd. Her er hva Unn Pedersen skriver i et brev til meg: Nå har jeg fått kikket nøye gjennom databasen min. På Kaupang har jeg registrert to halve vektlodd.
Det ene har form som et lavt sylinder delt i to på tvers. For meg synes det å være et sylindrisk vektlodd som sekundært har blitt kappet i to, nå med en noe skjev bruddflate.
Det andre kan kanskje best beskrives som halvdelen av et noe flattrykt halvkuleformet vektlodd. Dette er ikke helt ferdig renset og konservert, men for meg ser det ut som det er støpt slik.
Begge er funnet på Kaupang under metalldetektor-kampanjene 2000-2002. Vekten er henholdsvis i overkant av 21 gram og nær 11 gram. Jeg kjenner ikke til noen paralleller fra gravfunn.
Som du sikkert husker fra foredraget mitt er jeg ikke helt ferdig med å bearbeide dette materialet, dette er derfor foreløpige opplysninger. Du får imidlertid min tillatelse til å referere generelt til de to funnene på hjemmesiden din. Dette er gjenstander jeg fått tilbake fra oldsaksamlingen
Her har jeg strevet med et problem. Denne kanonstillingen stemmer overhodet ikke med terrenget, eller omvendt. Etter min oppfatning peker brystvernet den gale veien. Ikke så det ut som våre tyske "gjester" har bygget den. Tor Vinje fant forklaring . Jeg siterer: Tor Vinje i medlemsblad for Moss Ættehistorielag
For ca. et år siden, fant jeg dette på en dags jobb for fylkeskommunen. På en senere tilbakemelding, får jeg vite at det er lokket til et skrin som har kommet fra Ungarn for ca.1800 år siden. Man kan jo bare overlate til fantasien, hvordan det er kommet til Sarpsborg. Hva slags metall var ikke kjent. Men damen ligner jo veldig på dem vi ser i dag
Dette er sannsynlig vis en Griff. Det er et fabeldyr med røtter til jernalder. Det er 3 slags griffer: slangegriff løvegriff, og fuglegriff, som den på bildet. Det skal være den vanligste typen. Den er laget i bronse, og er 5m/m tykk. Den er funnet i Rygge, og levert til Fylkeskommunen. Her er mer om Griffer  En Dagger er tidløs. Dolker av denne typen blir laget i dag, men den stammer vel helt fra bronsealder. Før det var den vel laget i flint. På det første bildet er enden på et skaft som har sittet på dolken, slik man ser på det andre bildet. Den delen jeg fant stammer trolig fra middelalder. Den er også funnet i Rygge, og levert til fylkeskommunen. Vektlodd fra jernalder/middelalder er laget i mange rare varianter. Det første bildet er et kulelodd. Det mest alminnelige kuleloddet er veldig lik en vanlig musketkule, bare at den er laget litt flat i den ene eller begge begge ender. Det andre loddet er et skive lodd som har et symbol som jeg tror er en balansearm. Loddene er laget i bly og bronse. De er og funnet i Rygge, og levert. Her er det noen som har mistet en krone. Denne var funnet i Stavanger på en jobb for A.M.S. Men arkeologene var ikke interessert i den. de mente den kunne være fra en gang på 1600 tallet, og er støpt i bronse
En signet fra middelalder. Man kan enda se "bumerket" i midten, men skriften er det vankelig og tyde, for en som ikke er "fagmann" Den er laget i en bronselegering. Slike signeter var nok ikke allemannseie. Så han som forseglet sine brev med den var nok en betydningsfull person. Men går man tilbake i Rådehistorien, så må det være mulig og finne ut hvem som brukte signetet. Den er levert Oldsaksamlingen.
 Bildet viser en sverdknapp av jern fra vikingtiden(ca900e. Kr.) Den ble
funnnet ved hjelp av metalldetektor på Ramberg, Jeløya Moss. Jeg visste først ikke hva jeg hadde funnet men da jeg viste gjenstanden til en representant fra Oldsaksamlingen, ble det fastslått at det var en knapp som hadde sittet på toppen av grepet til et sverd fra
vikingtiden. Sverdknappen stammer trolig fra en ødelagt grav.I følge Kulturminneloven er nå ikke tillatt å foreta nye søk med metalldetektor der gjenstanden er funnet. Dette vil bli respektert.Sverdknappen er innlevert til Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen. Kommentar fra UIO.
Hvis man ser litt godt på dette bildet, så ser dere et oksehode med en ring på baksiden. Det ble funnet i marmorbruddene på Tranby i Lier. Som var i drift enda så sent som på 1800 tallet.Så jeg tenker meg at en mulig sjømann, eller en som har besøkt Amerika, har hatt dette på halstøkledet sitt. Det var jo vanlig for slike "annlegsslusker" med halstørkler på den tiden
 Spinnehjul. Det er funnet i Råde, og er fra yngre jernalder.(Vikingtid) Det er laget av bly. Men det er det første jeg har sett som har et mønster på undersiden. Men på oversiden kan man se ett svakt rutete mønster. Spinnehjulet er levert Oldsaksamlingen. Kommentar fra UIO
Dette må ha vært et meget vakkert smykke før det havnet i jorden. Men det er jo morsomt og finne sånne ting som enda har bevart noe av skjønnheten. En dame i vår forening har funnet den.
  Gjenstanden på bildet er et lodd av bly, trolig et Vektlodd Det er funnet på Solberg i Sarpsborg i forbindelse med et oppdrag for Østfold fylkeskommune,
De 2 gjenstandene på bilde XXX er funnet på samme sted. Loddet er funnet alene, og derfor er det vanskelig å datere. Trolig er det fra middelalderen ( 1050 - 1537). Når det på en og samme åker blir funnet flere vektlodd med metallsøker, kan dette tyde på at det har vært en markedplass der i middelalder eller forhistorisk tid. Små vektlodd ble brukt i forbindelse med veiing av edle metaller i en tid da penger (mynt) ikke var enerådende som betalingsmidler. Fylkeskommunen har innlevert loddet til Oldsaksamlingen
Dette er en avlstein (av kleberstein) som ble brukt av smeden for å
beskytte belgen mot varmen.
Nederst til venstre kan man se et spor som er finsmedens støpeform.
Steinen er fra merovingtid eller vikingtid (650_1050 e.kr.).
Søkeren gjorde utslag pga. at steinen hadde vært utsatt for sterk varme. Sendt inn av Arild Braathen
Denne blysnellen ble funnet i samme åker som funnene (henvis til bildene)
på Solberg i Sarpsborg (Skjeberg). Det kommer fram av bildet at det at det sitter en tråd rundt snellen. Siden snellen er funnet alene er det ikke mulig og å datere den. Det er også usikkert hva den har vært brukt til, mulig et fiskesøkke. Er det noen som har et bedre forslag? Innlevert fra Fylkeskommunen til Oldsaksamlingen
 2 mark i sølv fra 1651 funnet i Råde.Mynten er laget i Christiania og er laget av myntmester Frederik Gruner.I katalogen Norges Mynter 1483-1985 har den fått nr. 146B. Og myntkatalogen til Schau nr. 38.Hva var 2 mark i 1651:Ca 2 dagers lønn for en arbeidsmann på vinteren. Man fikk kjøpt 1 gås.Eller:Ca. 6 pund flæsk, ellerCa. 4 pund smør, ellerCa. 48 stk. mursten. Tekst og funn av Erik R Johansen
  
  
Dette er en del av en såkalt trefliket spenne av bronse fra vikingtid. Spennen var et kvinnesmykke. Den er funnet i Råde Østfold. Bildet lengst til høyre viser hvordan den har sett ut. Det var rester etter sølvforgylling.
Funnet er innlevert til Oldsaksamlingen.
  Historielaget i Oppegård har gjort en flott jobb. De har lokalisert og ryddet den oldtidsveien som man mener går gjennom Oppegård.De tok kontakt med meg, og ville ha noen fra foreningen til og hjelpe med bevis på at det virkelig dreier seg om en gammelt vegfar. Det var 4 mann som tok jobben. Og det var ikke vanskelig og finne ting fra oldtid. Det første bildet, er muligens et spinnehjul av jern. Er det riktig, så er det fra tidelig jernalder og veldig sjeldent.
Dokument fra Oldsaksamlingen.
 Beslag fra et flintlåsgevær 1700 tals avtrekkerbøyle.Funnet av Arild Braathen
arbeidsmobilisering. Tysk tvangstiltak planlagt våren 1944 for å sikre tilførsel av arbeidskraft til Wehrmacht-anlegg. Pga. det stramme arbeidsmarkedet i Norge regnet Reichskommissariat med en manko på 20— 25 000 arbeidere til sine anlegg i 1944. Tanken om å mobilisere, dvs. tvangsutskrive arbeidskraft etter årskull, var foreslått av avdelingsleder Fritz Johlitz i Reichskommissariat Arbeidstjenesten
  Medlemmene i metallsøkerforeningen finner mange rare ting. her har Tore Hildonen funnet et blysegl, som er det største jeg noen gang har sett. Hele 5cm tvers. På den ene siden kan man se en borg eller kirke, med tårn og spir. Så er det noen som vet noe om dette, så er det bare og ta kontakt
 Dette armbåndet fra vikingtid, er funnet i Eidsberg. Det er laget i sølv, og må være av god kvalitet. Det var funnet under betryggende overvåking av arkeolog. Det er vist frem på NRK. TV. Men det var ikke opplyst om at det var funnet av en metallsøker.
Vekthest i kobberlegering, mest sannsynlig i bronse. 5 cm lang og veier 50g noe som i den tidens vektenhet tilsvarer 2 ører eller ¼ mark. Antatt datering 1300-tallet og under kong Håkon den 5s tid. Funnet av Liland fra Metallsøkerforeningen.Vektloddet er innlevert Fylkesarkeologen
 Denne vekthesten er funnet i Son, etter at arkeologene var ferdig med sine utgravinger. Størrelsen og alderen på denne hesten er nok det samme som på den hesten som er vist over. Denne er blitt overlevert til Akershus Fylkeskommune.
Vektlodd av bronse. For at en ikke skulle kunne jukse på vekta ved å file av loddene, ble de ofte framstilt som dyr i forskjellige størrelser. På slike lodd kunne det avsløres om noe manglet. Mest vanlig var hester, og mange av vektloddene fra middelalderen har hatt en annen funksjon som barneleker i senere tider. Ofte var loddene utstyrt med kontrollstempel i form av en H eller en gotisk krone. Denne var stemplet med en H.

Norge 30. maj 2007 (NRK)
Dette er på det samme området som jeg fant hesten. Senere på utgravingene fant man vel bevarte rester etter et hus fra middelalder. Jeg gjorde også flere andre funn på samme sted. Nå vet jeg at arkeologene kommer tilbake for og solle jorden som er gravd opp. Jeg er sikker på at det finnes mange flere gjenstan i jorden.
Dette er gjenstander som er funnet i Rygge. Kammen er laget i bronse og er fra bronsealderen. Øverst til høyre er et smykke, formet som et kamskjell. Kamskjellet er et kjent symbol blant pilegrimene. Lengst til høyre er et vektlodd fra middelalder. Under til venstre er en klesplombe som også ble brukt i middelalder.
Løsfunn fra yngre jernalder/middelalder/steinalder fra KåLåS ØSTRE (152 /13), VESTBY K., AKERSHUS.
1) Pæreformet vektlodd av kobberlegering, med kantet profil. Undersides er merket med et likearmet kors med to ekstra streker. Oversiden har liknende merke eller dekor, men monsteret er noe skadet. Et formmessig likt eksemplar er Færden 1990, fig. 25 n fra Gamlebyen i Oslo fra brannlag datert ca. 1325-1400, men dette har stempel i stedet for kors. Likearmet kors finnes på andre vektloddformer Era Gamlebyen i Oslo, se Færden 1990, fig. 25 f, h og i. Mal: 1,5 cm bred bunnflate, 0,8 cm på Bet smaleste, 1,1 cm bred topp. H.• 1,7 cm. Diam: 1,8 cm. Vekt: 13,3 g. Datering: Middelalder.
2) Halvkuleformet vektlodd av kobberlegering. Noe innhul pa undersides og deformert med kraftige hakk i overflaten. Mal: H.: 0,9 cm. Diam: 1,2 cm. Vekt: 4,5 g. Datering: Yngre jernalder/middelalder.
3) Halvkuleformet vektlodd av kobberlegering. Det er slå'tt av en bit av 1-2 mm tykkelse langs kanten på en side. ME: H.: 0,9 cm. Diam: 1,4 cm. Vekt: 7,7 g. Datering: Yngre jernalder/middelalder.
4) Halvkuleformet vektlodd av kobberlegering. Det er slått av noen mindre biter langs nedre kant, og overflaten er ujevn etter korrosion. MR- H.- 1,1 cm. Diam: 1,9 cm. Vekt: 19,6 g. Datering., Yngre jernalder/middelalder
Disse korsene er også funnet på samme sted som de overstående. 1) Kors av plate av kobberlegering uten dekor. Det er en 3 min Tang rest av en avbrukket hempe i toppen. Mål: Stammen er 1,2 cm bred, armene 1,0. B.- 4,4 cm. T: 0,1 cm. Stl: 5,9 cm. Datering: middelalder eller nyere tid. 2) Kors av tynn plate av kobberlegering med 5 hull pa 2 mm (en i midten og en per arm) og rest etter 2 mm bred bøyle e.l. i toppen. Bøyles er dekorert med et uthevet, tverrgående bånd 3 mm fra korsets topp. Korset kan ha vært et bokbeslag. Mal: Lengde uten bøylen er 3,5 cm. B.: 3, cm. T. 0,1 cm. St: 4,4 cm. Datering: middelalder eller nyere tid.
Kuleformet spinnehjul av bly med stort hull og uten dekor. Kan være et spinnehjul Era jernalder eller middelalder, men kan også være et søkke. Det er støperand langs midten, og de to halvdelene har blitt noe forskjøvet under støpingen. Mal: Indre diameter 0,75-0,70 cm. H.- 1,4 cm. Diam: 1,8 cm. Vekt: 21,3 g En fullstendig beskrivelse fra oldtidssamlingen.
 Dette er en sigd. Den var funnet i sammen med deler av 2 skålspenner og en nøkkel av bronse i Ås. En kvinnegrav fra vikingtid var oppdaget når disse funnene kom til syne. Senere var det funnet en kniv i graven This sickle was found together with a brooch and abronze key when I was working for the University Museum of CulturalHeritage in 2???. It ismade
> of iron and it may be dated to the Viking Age.
> The sickle, the brooch and the key may have belonged to a Viking lady. The finds may have come from a grave
Slik lå kniven, før den var tatt opp av graven. Alt organisk materiale var borte, unntatt noen tenner.

En GPS er meget nyttig til mange ting. Jeg har hatt meget glede av den når jeg skal registrere funn som jeg gjør i marken. Siden er det bare og gå inn på Norgesglasset, og sette inn koordinatene på økonomisk kartverk. Da får du en nøyaktig kartreferanse av det område du har lagt inn. GPS,en på bildet er blitt noen år nå, men fungerer helt fint. Man ser noen sirkler. Det er 60 m i mellom. Den indre sirkelen viser hvor jeg har mange funn på et konsentrert område. Jeg har fått tillatelse av Forfatter og badet DIS til og legge ut artikkelen, litt før karantenetiden har gått ut. Her kommer en meget fyldig beskrivelse om hvordan GPS fungerer Hei Bjørn Geirr og Åge,
selve tidsskriftet Slekt og Data finnes bare tilgjengelig for medlemmer med brukernavn og passord. Men jeg har laget en HTML versjon av artikkelen som kan lenkes til uten bruk av passord, den ligger på: Beste hilsen Jan E.DIS-Norge
Alt om Hvordan GPS virker.
http://www.kartbutikken.no/
 Dette må kalles UNIKT. Å finne en nøkkel fra vikingtid på et jorde som har hvert i bruk alle disse årene uten at den er slått i fillebiter, er nesten utrolig. Kommentar Moss Moss Avis
   Dette var noen år før vikingtid. Den første er en TRILOBITT Fam: Odontochile Hausman BROT TID: Devon . Eifelian. Ca 385 millioner år Funnet i Alnif Marokko. Den andre av Fam: Paralleojurus SP TID: Devon Ca 380 millioner år Funn samme sted
   SJØLIJE. Fam: Onychocrinus ulrichi TID:Karbon Ca. 300 millioner år.Funnet USA Indiana SNILE Fam: Platyceras longipes. TID:.Silur Ludlov. Ca.420 millioner år STED. Kosov Bøhmen
Jeg leste i avisen om dette funnet på Frakkestad i Rygge. Jeg snakket med eier på telefon og fikk lov til å komme en tur for å ta bilder av steinen. Så her er bilder og avisartikkel.
Se, dette var en vakker ting. Den tilhører Arne M Liland. Norges Metallsøkerforening. Det er antagelig en brosje fra forrige århundre. Men etter å ha ligget i jorden i mange år, har den mistet glansen og steinene. Hvis det er noen som har sett maken til denne, så kom med en kommentar.
 Denne er funnet på Biløyen utenfor Son. På den tiden lå seilskutene der og ventet på vær og vind. Det lå et vertshus der på den tiden. Men i dag er det ingen som bor der. Men det er et poppulært sted for båtfolket.
  Ja nå skal jeg snart til tannlegen. Veldig glad for att det ikke det var den stolen jeg kommer til og sitte i.
   Dette er funn jeg gjorde fra Evje i Rygge. Men nå er det golfbane på det området. Jeg er sikker på at det ligger mange minner under banen.
Her kommer en beskrivelse fra Oldtidssamlingen.
   Hva er rav? Her er det noen fluer som som har har "gått i baret" for noen millioner år siden. Rav er harpiks (kvae) fra trær og kan inneholde insekter og andre smådyr som er fanget da ravet var klebrig.Les mer om det her.
     Mange av funnene på Kaupang er fra metallsøkere
   
  Pilsspissen er funnet i Son. Området ligger bare 4 m over havet. jeg kan ikke si at jeg ventet å finne så mye på dette området, som lå så lavt. Jeg var nysgjerrig på hva slags materiale denne var laget av. Så jeg fikk den analysert. Hoveddelen var av tinn. Mindre deler av bly, kobber, antimon, og jern. Blanding av tinn og kobber som blir flytende når det varmes opp og som ble brukt i smykker, .... Pilspisser er funnet fra alle perioder av fortiden.
. Arkeologisk mysterium ved Son
   Fiskesøkket er funnet på samme sted. Det virker jo mer naturlig. Men jeg har aldri sett denne typen før. Men andre som ligner litt. Siden det er så lite, så kunne det ikke være store farten på båten. Bildet lengst til høyre viser den typen jeg har funnet mest av. Her fikk jeg hjelp av F-A Stylegard (arkeolog) som kjenner til disse fiskesøkkene. Dette er laget av bly, men de første var laget av kleberstein. og den samme formen har de hatt fra vikingtid, men over en lang tid, for enda finnes de i rorbuer på Sørlandet forteller han.
Detektor søk på Lista
  Dette smykket er laget av kobber. Det er også funnet på den nåværende golfbanen i Son. Det er ikke mulig å si hvor gammelt dette er foreløpig, før det har hvert inne til nærmere undersøkelse på oldsaksamlingen. Men fint var det . Alle de ovenstående funn er levert inn til fylket.
 
Denne er funnet i Son ved at det ble gravet ut en kunstig dam til den nye golfbanen på Stavnes. Denne lå langt under pløyelaget, og derfor er den vel så godt bevart. Det skulle ha hvert morsomt å hvite hvordan den fuglen kan ha kommet dit, for på romertid sto dette området under vann. Så den må ha vert mistet fra en båt, og derfor har havnet så dypt i nede i blåleiren.
Fugl med utslåtte vinger, sittende på gren. Den ser mot venstre Svært markerte trekk i ansikt og på vinger; øyne, nebb og fjær er tydelige. Bryst, lår og klør er også markante. Likner en ørn, men det er også trekk som taler mot dette. F.eks ser den ut til å ha en slags kam på hodet, og et av fragmentene ser ut til å være lange praktfjær, muligens er dette halefjærene. Figuren har et fundament eller en sokkel som sannsynligvis har vært festet til en annen gjenstand. Romerske soldater prydet utrustningen med Jupiters ørn. (Fanebærerne het aquilifer, aquila er lat. For ørn). Vingespenn: 4,9 cm, Sti hode til klør: 3 cm.Vekt: 41,5 g. Frode Iversen Seksjonsleder/Jan Bill Professor. UKM.
| Metallsøking til hobby og nytte |
Her kommer bilder fra Thy Rally 2007. Dette er noe som foregår i Danmark 1 gang i året. Noe vi ser frem til. Jeg var også der i 2006. Men da var det bare 3 norske. Denne gangen var vi 9 norske og 4 svenske. Til sammen var vi i alt mellom 50-60. Så til neste år tror jeg det blir enda flere. I år igjen var det Thy-Mors Detektorforening og NDF- Nordisk Detektor Forum som stod for arrangementet i samarbeid med Thisted Museum. Deltakerne fikk også besøk av museumsinspektør Peter Vang Petersen fra National Museet i København,som hadde kommet ens ærend for å ha et foredrag om dansk arkeologi og hvilken viktig betydning metallsøkingen vår har for arkeologien og museene. Den innsikten de danske metallsøkerentusiaster har til detektorfunn er beundringsverdig. Men det kommer vel av at i Danmark blir man oversvømt av funn på grunn av det nære samarbeidet med detektorfolket.
Jeg vet at det er noen som argumenterer på at det som ligger i pløyelaget på på jordene, bør helst ligge i ro slik at de neste generasjoner kan ta vare på dem. Det kan jeg ikke være enig i. Alt av metall som ligger i jorden på jorder, forsvinner ganske fort i disse moderne tider. Er det ikke da bedre at frivillige organisasjoner/metallsøkere tar vare på og markerer funn og steder. Om noen år så er det ikke noe på jordene som kan fortelle om det som ligger under, selv om ikke det forsvinner.
SITAT: Det er ikke penger og verdier som gjør til at vi metallsøker, det er den genuine interessen vi har for historie og det å bevare de enkeltfunn som ligger i pløyelaget for fremtiden før alt blir knust av steinplukker og plogskjær. Det de aller fleste metallsøkere vil ha dog er respekt, honnør og anerkjennelse for det man holder på med og de funn man leverer inn. Leveres det inn et funn til et museum eller en fylkesarkeolog er det ingen anerkjennelse å spore hvis funnbeviset kommer 2 år etterpå. Og da med en forbeholden takk for innlevert funn med henvisning til kulturminneloven og et forbud mot å søke på den samme marka man fant enkeltobjektetoslikt forekommer. Ja dere tror det kanskje ikke men faktisk så skjer det den dag i dag, 20 år etter man tegnet fanden på veggen. Vi erfarer forskjellig praktisering av selve kulturminneloven rundt omkring i det ganske land, alt ettersom hvilken forhåndsoppfatning om metallsøking fagpersonen vi treffer har. Dette er meget beklagelig og ikke heldig mener vi. Kilde :http://www.rygenedetektorklubb.com/html/detektor_merker.htm
Der har jeg gjort bitre erfaringer. Jeg har påvist 3 større boplasser, og en sikker handelsplass. Jeg merket alle funnene GPS , og satte dem på kartet. Alt vel jeg fikk meget ros for jobben. Men så kom funnene fra neste boplass, og neste saksbehandler som så saken på en helt annen måte. Det er stort sett den som behandler sakene som er avgjørende for hvilken mottakelse jeg får når jeg innleverer funnene mine. Jeg har til å med blitt truet med anmeldelse for å levere inn alle oldsakene som jeg etter hvert har funnet. Jeg må si at det har rett etter slike episoder streifet meg å ikke ta opp en oldsak når jeg ser den for jeg ønsker jo ikke vanskeligheter. Det er jo ikke for egen vinning jeg gjør det. Jeg har jo ingen glede av å oppbevare slikt hjemme. Men jeg kan ikke la være å tenke på at jeg er med på å bevare tingen som ligger der for en lang tid fremover og at jeg på min underlige måte som frelst metallsøker vet at ved å gjøre slikt så føler jeg at jeg også er en bidragsyter for å redde noen få fragmenter av historie som kanskje ellers ville gått tapt.
SITAT: Hva kan konsekvensen være med at man har enkelte enkeltindivider i fornminnevernet i Norge som kommer med restriksjoner og hentydninger til strafferamme ift. kulturminneloven for enkeltfunn som metallsøkere helt lovlig finner på ufredet pløyeland?Jo det er ikke med på å gi honnør og anerkjennelse for funnet man har gjort. Neste gang er det ikke sikkert metallsøkeren tør levere inn oldsaksfunn og graver det heller ned igjen. Hvem vinner på slikt? Ingen. Eller i verste fall unnlater å rapportere det. Skrekk og gru- ingen ønsker jo en slik situasjon. KILDE: http://www.rygenedetektorklubb.com/html/detektor_merker.htm
|